Innenrikspolitikk

USA er en republikansk forbundsstat, med presidentmodellen som styreform. Det vil si at USA styres av en president. USA er demokratisk akkurat som Norge, og har regjering. Presidenten som styrer USA nå heter Barack Obama, han er den 44 i rekken og sittet som president siden 2009. Obama har sittet som president i snart 6 år og er derfor halvveis i sin andre periode. Når han er ferdig med sin andre periode kan han ikke bli valgt igjen, for det er bare lov til å sitte som president i to perioder på 8 år. Et unntak er hvis du overtar stillingen over en som døde eller lignende. Presidentvalget er hvert fjerde år.  Presidentvalget foregår på den måten at befolkningen i USA velger 500 valgmenn, så velger valgmennene president. Presidenten er både regjeringssjef og leder av det militæret, kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen og budsjettspørsmål på føderalt nivå. Presidenten styrer også utenrikspolitikk og forsvarspolitikken. Presidenten får også velge sin egen regjering, den må bare godtas av senatet. 

Senatet er en av to deler i Kongressen, Kongressen er det samme som stortinget. Senatet består av 100 personer, der bare 2 fra hver stat kan stille til valg. Senatet er overhuset, som godkjenner eller forkaster lover fra Representanthuset. Representanthuset er den andre delen i Kongressen, som består av 435 personer. Oppgaven deres er å foreslå lover til Senatet. Til sammen er det 536 personer i hele kongressen. Kongressen har myndighet over budsjett og lover, de kan også stille presidenten for riksrett. Riksretten er en domstol som dømmer i saker mot medlemmer av regjering, storting eller Høyesterett for straffbare forhold. De skal også inkludere nye stater, den siste staten var Hawaii i 1959. En stat som kanskje blir USAs 51 er Puerto Rico. 

Maktfordelingsprinsippet er 3 deler som kontrollerer hverandre, så ingen skal få for mye makt eller misbruke makten. De tre delene er den lovgivende myndighet, den utøvende myndighet og den dømmende myndighet. Den lovgivendemakt er kongressen, den utøvendemakt er presidenten og den dømmende myndighet er domstolen. Domstolen er USAs høyesterett. Jobben til domstolen er å tolke og avgjøre spørsmål om føderale lover, og å tolke grunnloven. De kan også kansellere lovvedtak fra politiske myndigheter. 

 

Føderalt og statelig

Det statelige er de 50 statene som har gått sammen om forsvar og utenrikspolitikk. Statene kan bestemme selv, bare på et statelig nivå. Statene har egne lover og budsjett, der de forskjellige landene kan bestemme om de skal f.eks. ha dødsstraff eller ikke. Texas er den staten som har hatt flest dødsstraff. Den øverste lederen for statene er guvernøren, og blir valgt ved direkte valg.